Salmeboken til Lars
I et gammelt hus på garden Avskåkålia lå det en salmebok på loftet. Den er liten og tykk og har stive permer med messingkanter og messingspende slik at den kan holdes sammen. Det er Landstads «Kirkesalmebok» trykt 1891 i Horten.
På innersiden av permen står det: «Denne bog tilhører mig Lars Nielsen Afskakalien Faaberg jeg kjøbte den Aar 1892 jeg blev født til Verden Den 27de April Aar 1846».
Lars vokste opp på husmannsplassen «Snurruhaugen» under Midtre Avskåkålia sammen med sine foreldre og en yngre bror. Han hadde en medfødt misdannelse på den ene foten antakelig såkalt klumpfot, som hindret ham i å utøve vanlig arbeid. Lars ble innkalt til sesjon som andre ungdommer, men han fikk «fripass» med den usentimentale begrunnelse at han var «krøbling».
Det er fortalt at Lars var spillemann og det var av og til dansetilstelninger på Snurruhaugen, hvilket høres litt rart ut når en ser på tomten der huset har ligget, hvor lite det har vært, men det er kanskje mulig at det ble danset ute, bare en hadde en god spillemann! Ellers jobbet Lars som lagger. Det siste er en person som lager trekar og butter av tre. Det er videre fortalt at når han skulle ned i sentrum i Mesnali, så rodde han gjennom Avskakaen og Øyåa over til Nord-Mesna og ned til sentrum. Det var en tur som krevde gode armkrefter, især hvis det var lav vannstand og sterk strøm gjennom Øyåa, men med hans handicap er det naturlig at han hadde gode krefter i armene.
Da foreldrene til Lars døde, flyttet han ned på gården Midtre Avskåkålia og Snurruhaugen opphørte å eksistere som boplass for folk.
Karen B.