Brøttum Historielag

Bind 1 - Fellesskap og glede

I dette første bindet, som heter "Fellesskap og glede, vil du finne både oversiktlig og detaljert omtale av frivillige lag og foreninger, sang, musikk og amatørteater på Brøttum. Vi våger den påstand at det er stutt avstand mellom hver gang du finner deg sjøl, en slektning, en nabo eller en kjenning omtalt. Boka er på 400 sider med virkelig lokal lokalhistorie, rikt illustrert med mer enn 450 bilder. Basert på gamle beretninger, skrifter, protokoller og intervjuer med eldre mennesker gir boka en noe nær fullstendig oversikt over alle politiske lag, fagforeninger, humanitære organisasjoner og ungdomslag som har virket i kretsene Ring, Brøttum, Lismarka og Mesnalia.

Det gis også en fyldig omtale av kor, musikkkorps og teatergrupper og av personer som har utmerket seg i dette arbeidet. Brøttum musikkforening ble stiftet alt i 1892 og startet med 6 medlemmer. I starten var nok ferdighetene så ymse. G.P. Solberg skildret et øvingsmøte slik: " Nogle brølet som en okse og andre pep som en katt". Ferdigheten bedret seg imidlertid raskt og har siden holdt seg på et høyt nivå.

Bind 2 - Liv, leik og læring

Boka omhandler kirke- og menighetsliv, skoler, barnehager og idrett. De tre kirkene Brøttum, Mesnali og Sjusjøen får alle sin historie beskrevet og det fortelles utførlig om menighetslivet. Misjonsbevegelsen omfattet mer en ett dusin forskjellige foreninger i kretsene Brøttum, Mesnali og Lismarka, som hver for seg får sin historie gjort rede for.

Den første skoleholderen i Brøttum som vi vet navnet på, var Halvor Halvorsen Sortåsen fra Lismarka. Fra rundt 1780 og til han døde i 1802 var han omgangskolelærer og hadde hele Brøttum som distrikt. I boka fortelles det om skolene, om lærere og rektorer og deres virke fram til i dag. Vi får også vite hvordan barnehagene har utviklet seg fra den spede starten på 1960-tallet med en "musikkbarnehage" i Brøttum krets og fram til i dag.

Den tredje bolken i boka forteller om idrettslivet. Fra starten i 1894, med Brøttum skilag, har en funnet fra til over 20 lag som har drevet organisert idrett. Albert Olasveen fra Lismarka forteller om hvordan det var å drive idrett før: " Je skulle delta i et kombinertreinn på Gjøvik i 1923. Busser gikk det itte, så je måtte ta ski'n fatt. Jeg gikk på langreinnsskiom og drog hoppski'n etter meg. I Moelven va' je innom og fekk en kaffeskvett, før je rusle over isen og deltok i reinnet". Men hematt etterpå, blir det spurt. "Ja- men du veit jeg hadde løype å gå ti da !".

Bind 3 - Samkvem og omsorg

Boka har stoff om folkebibliotek, voksenopplæring, post, telefon, samferdsel, helse og omsorgstjeneste og forsamlingslokaler. Folkebiblioteket har røtter tilbake til "Brauthums og Rings læseselskap", som ble stiftet i 1837 og som i starten hadde 33 betalende medlemmer. Seinere, etter at dette laget var oppløst, kom Brøttums læselag i 1887, Lismarken Samtaleforening i 1885 og Brøttum Søndre Arbeiderforenings leseselskap i 1902. I 1915 tok Ringsaker herredsstyre initiativet til å opprette Brøttum folkeboksamling.

Boka gjør rede for utviklingen i samferdsel, fra den tid Mjøsa var ei viktig samferdselsåre og vegene var kjerreveger. Da jernbana kom, var det et stort framskritt, med stasjoner på Ring, Brøttum og Bergseng. Så kom bilen og etter hvert ble både drosjekjøring og andre transportfirmaer i bygdene. Sitt første poståpneri fikk Brøttum på Søndre Freng i 1873.

Forsamlingslokalene var mange. Her finner vi Solvang, Nordvang , Høgvang , Hagatun, Fjellnær og Bøndernes Hus, nå Brøtheim.

Den første legen i Nordre Ringsaker var Einar Nicolai Wergeland, som i 1895 ble tilsatt som fattiglege i Brøttum. Fra den gang og fram til dagens legesenter etableres litt ett over hundre år seinere skjer det ei revolusjonerende utvikling i helsestellet, som boka gjør inngående rede for. Det offentlige har gradvis tatt større ansvar, slik det også fortelles i ei historie etter Arvid Svendsen: "Det var kommunestyremøte og ordføreren gikk stært inn for å få ansatt jordmor i bygden. Men nå'ån meinte at det kom teill for få unger. Det ville itte bli nok å gjøra for ei jordmor ! Men da sa ordfører'n: Jordmor ska vi ha - om je så ska besøke hele bygda."

Bind 4 - Bosettinger

Boka inneholder en oversikt over bosettingen under gardsnummerene 308 Byen til og med 403 Ødegårdene.

Bind 5 - Yrke og virke

Boka omhandler næringsliv så som jordbruk, skogbruk, industri/verksteder, forretningsdrift, turisme, jakt, fiske og pelsddyrnæring. Folk har bodd og livnært seg i Brøttum i minst 4000 år. I Ursvika ved Sør-Mesna er det funnet boplasser etter fangsfolk fra yngre steinalder. Etter hvert ble det fast bosetting og i nyere tid er det jordbruket som har vært "modernæring". Særlig er det de siste hundre åra og de store endringene her som er utførlig beskrevet. Det fortelles om driftsmåter, teknisk utvikling og også om bureising. Hesten var lenge en uunnværlig hjelper på gardene og på de større- og mellomstore gardene hadde de ofte 2-3 hester. Etter siste verdenskrig overtok traktoren rolla som trekkdyr og det kom stadig bedre redskap til. På 50-tallet ble det drevet flere maskinstasjoner som leide ut redskap. Her kan vi nevne Anders Nordhagen i Lismarka og Nicolai Stensli og Even Strand på Brøttum. Ellers bør det nevnes at det var meierier både i Mesnali og på Brøttum.

I 1918 ble Brøttum landbrukslag dannet, der formålet var "at virke til fremme av landbruk, skogbruk og dets binæringer i Brøttum". Skogbruket har alltid vært viktig som arbeidsplass og inntektskilde. I boka fortelles det bl.a. om brødrene Evensen i Mesnali som drev med tømmerhogging og tømmerkjøring. Den første motorsaga fikk de i 1947 og den veide 17 kg. "Da hesten vart borte, vart det itte hogging å få, for det var ingen tel å lunne tømmeret", fortalte Arve, "Det var da je tok tel å tenkje på å kjøre tømmer sjøl, for traktor hadde je." Det var i 1962.

Boka forteller også om småindustri og verksteder, så som f.eks Ring Møbelfabrikk, teglverket på Brøttum og børsemakeri og fyrstikkfabrikk i Lismarka. Et eget kapittel er via turisme. Brøttum har hatt og har fortsatt mange turistbedrifter og ikke bare på Sjusjøen.

Som naturlig er, har boka også et eget kapittel om jakt- og fiske. Det kunne gå hardt for seg. To gubber kom i krangel om et "teinstrekk", som var en gammel fiskemetode (se s. 453). Den eine beit "nåsåtippen" av den andre og måtte betale 5 spesiedaler i mulkt. Han som fikk nesa avbitt vart ofte erta fordi han hadde så stutt nese, men sa da : "De kan sjøl selja for fem spesiedaler tå nåsåa deres, så ska de få sjå å mye det bli' att tå'a."

Bind 6 - Kreativitet og mangfold

Bind 6 av Brøttumsbøkene heter " Kreativitet og mangfold". Det omhandler handverk, dikting og malerkunst, hverdagsliv, fortellinger om spesielle handinger, hverdagsliv og minner fra før i tida. Det er også et kapitel om fargerike personer og om dialekta vår.

Endelig er det også et kapittel om strømforsyning og renovasjon. Utbygginga av elektrisk strømforsyning er kanskje ei av de største nyvinningene som tild hadde skjedd i distriktet vårt. Det innledet ei ny epoke med utvikling av både nærings- og kulturliv og bidro til økning av levestandarden for folk flest. Et synlig minne fra denne tida er sekundærstasjonen på Brøttum, som ble bygd i 1917.

En av de fargerike personene som boka beretter om er Arvid Svendsen. Han var et oppkomme av god historier, som han fortale på vaskeekte dialekt.. Han fortalte fra 21- årsdagen sin, da faren " tok meg til side og gav meg innsikt i livets realiteter: "Mor di og je ha prate ihoppes, og vi er enig om at det æ enkelte ting vi burde ha sagt til deg før, men som det itte ha vøri så lett å prate om. Nå som du ska ut i væla å stå på egne bein, så har vi imillertid blitt enige om at vi itte kæin utsetta det lenger. Så for å si det rett ut, så æ det je som ha vøri julenisse her heme i æille desse åra".

Bind 7 - Natur og samfunn

Boka tar for seg grendenavn, geologi, vekstliv, dyreliv, bygdehistorie, husmannsvesenet, utvandring, ord og uttrykk, litt av hvert, register. I kretsene er det mange roer. Her har vi Nordroa, Lierroa, Tretsveroa, Ulvroa, Bergsengroa, Brukroa, Kulperudroa og flere andre "roer". Om navnet kommer fra "ro" som hjørne eller fra rode som en avgrensa krets er usikkert.

Boka gjør også greie for geologi, vekst- og dyreliv, som blir illustrert med et rikt utvalg av bilder. Vi finner varmekjære planter i lågurtskog og høgstaudeskog. Oppover i lendet overtar granskogen, før vi kommer til bjørkeskogbeltet og snaufjellet. I Kløvstadhøgda naturreservat under Biskopåsen finnes både varmekjær lauvskog og en rekke varmekjære planter. Som rimelig er har Brøttum et rikt dyre- og fugleliv, som også er omtalt artsvis med bilder.

Boka forteller om gammel bosetting og funn av fornminne, så som pil- og spydspisser og økser. Det fortelles om gardsnavn, hva de har som betydning og når de først er nevnt i skriftlige kilder. Et eget kapittel er viet husmannsvesenet og omtale av gamle husmannsplasser. Mange av husmannsplassene er avbilda, til dels med gamle bilder. Etter hvert dro mange til Amerika. Den første som dro fra Brøttum var trolig Anders Olsen Tretsveen, født i 1814 på Ring. I 1849 meldte han og familien seg til presten i Ringsaker for å få utflytningsattest og Amerika oppgis som reisemål.

Ellers gis det skildringer fra 1905 og 1.- og 2. verdenskrig. Her har en kunnet bygge på dagbøker og muntlige kilder for å kunne gi et bilde av hvordan en lokalt opplevde hendingene. Særlig på Ring var kampene i 1940 harde. Her var ble også sivile drept. Syver Pettersen som var gardsgutt på Kjos forteller:
"Jeg var på veg oppover vegen der tyskerne litt før hadde rykket fram. Over alt lå det strødd rygsekker og andre effekter og jeg var jo nysgjerrig. Da jeg kom til retterstedet, trodde jeg først det var presenninger eller noe lignende som lå henslengt der. Men jeg fikk snart se noe ganske annet. Det var mennesker, gode sambygdinger, som lå på bakken skutt gjennom hodet. Det var et fælt syn. Og da jeg hørte bråk av tyske soldater lenger oppe i vegen, visste jeg at jeg sjøl var i livsfare. Jeg skal si at jeg fikk fart på meg."

Bind 8 - Bosettinger

Boka har oversikt over alle steder hvor det er kjent at det har bodd folk i området fra gardsnummer 404 Freng søre til gardsnummer 422 Kinde øvre.

Vi har forsøkt å omtale alle som har bodd på de ulike stedene, med navn, fødsel og død yrke, ektefelle og barn – hvor de kom fra – og hvor de dro hen. Dette gjør det mulig å følge den enkelte slekt. Alle bosteder som i dag har hus, er fotografert. Oversiktsbilder som viser kulturlandskap. Fotograf og fotoansvarlig er Arvid Rognhaugen.
Fyldige registre letter arbeidet med å finne personer. Dette er andre bind av fem, som omfatter bosteder og slekter i vårt område.

Kildegruppen: Even Bergsengstuen, Terje Myrvang, Richard Fauskrud og Knut Fineid.
Redaksjonsgruppen: Knut Fineid, Arvid Rognhaugen, Terje Myrvang, Inger Eva Mæhlum, Gunvor Stendahl og Reidar Gjeldaker.

Bind 9 - Bosettinger

Bind 9 omfatter bosteder og slekter i midtre og vestre del av Brøttum fra gardsnummer 423 Solberg til gardsnummer 440 Brenden.

Bind 9 har samme lesten som de to foregående Bosted/slekts-bindene. Vi har forsøkt å få med en kort beskrivelse av alle bosteder. Alle selvstendige eiendommer har i dag et gards- og et bruksnr, eventuelt også et festenr – i et system som ble etablert i 1886 – samt et eiendomsnavn og en adresse. Gamle husmannsplasser gikk ikke inn i dette systemet, men vi har "lurt" de med, ved å gi plassen en bokstav i tillegg til gardens gards- og bruksnummer. Alle personer er knyttet til ett eller flere bosteder. Vi har lagt mye arbeid i å klargjøre hvor hver enkelt kom fra, hvor og når de er fødd, hvem de er gift med/sambo med, barn m.v. Ved å se hvor en person kommer fra og evt hvor vedk drar, kan vi se slektsammenheng.

Kildene for opplysningene våre er mange, og de er samlet i en slektsdatabase. Even Bergsengstuen har tatt hånd om den eldre delen. Med basis i Brøttumsboka fra 1965, har han supplert og kvalitetssikret med opplysninger fra kirkebøker, folketellinger og andre gamle kilder. Terje Myrvang har registrert den yngre del av Brøttums befolkning, basert på spørreskjemaer fra 1999/2000 og senere oppfølginger. De to databasene er så slått sammen. Arvid Rognhaugen er fotoansvarlig. Det er ikke få turer han har gjort rundt om i bygda for å få presentert alle "hemat-ene" i riktig årstid, med god belysning, uten for mye løvheng, uten klesvask på snora, osv.

Redaksjonsgruppas lokalkjente, har i dette bindet vært Barbro Stensli, Olav Hage og Kolbjørn Haugen. De har lagt premisser, supplert med både navn og beskrivelser, luket ut feil, kontrollert – og ikke minst lest korrektur.

Bind 10 - Bosettinger

Bind 10 omfatter bosteder og slekter i Lismarka og Brukroa, fra og med gardsnummer 441 Myta til og med gardsnummer 505 Oddsæteren.

Vi har vektlagt å få med personer som har bodd og arbeidet i bygda vår – de nærmeste ledd av etterkommere – og hvor disse er flyttet til. Vi har videreført ordningen fra Brøttumsboka 1965 hvor alle personer er knyttet til et bosted. Bindet inneholder derfor korte beskrivelser av de bosteder vi har lokalisert. Rekkefølgen følger gards- og bruksnummer.

Alle personnavn er ordnet i et fornavnsregister, og omfatter i overkant av 10.000 navn med henvisning til gards/bruksnr. Denne ordningen medfører at det ikke er like enkelt å følge slektene. Dette er forsøkt kompensert ved å si noe om hvor den enkelte kom fra – evt hvor vedkommende reiste til – og å etablere og ajourføre en slektsdatabase.

Våre lokalkjente i dette bindet har vært Nils Jørgensborg, Herlaug Barli og Marit Langmandsveen.

Bind 11 - Bosettinger

Bind 11 omfatter bosteder og slekter i Mesnali og Sjusjøen.

Fotoalbum – Det va´ da det

I dette fotoalbummet forteller bildene sin historie om ulike tema og situasjoner i bygda vår. Et bilde kan si like mye ord. Bygda forandrer seg, hus blir borte, nye blir bygd, ten bilder blir mye glemt. Tenk bare på Brøttum sentrum.
Stor takk til Arvid Rognhaugen, vår fotoansvarlig, for hans unike interesse og kunnskap om fotografering.