Underbuksa til ...?

Det ble ryddet i gamle hus og låven ble revet. Under golvet ved inngangen til låven lå det et skittent klesplagg og det var rett før det ble kastet på bålet – men av en eller annen grunn ble det lagt til side og siden vasket på ull-programmet på en moderne vaskemaskin.

Klesplagget viser seg å være ei bukse – av ett eller annet slag. Buksa er i voksen størrelse men med bein som kanskje kunne rekke til kneet, og det er ikke godt å se, hvilket stoff som den opprinnelig er sydd av. Det er en åpning i hver side, og den ser ut til å være holdt sammen med en knapp og et knapphull i linningen i hver side av buksa. (Foto: Ole Martin Nilsen)

Det var en merkelig bukse satt sammen av utrolig mange slag stoff - som et lappeteppe av alt mulig fra rester etter noe som kunne være ikke bare en busserull men flere ulike busseruller, noe som kunne være et gammelt laken, noe som kunne være noe av et forkle. (Foto: Ole Martin Nilsen)

- og mitt på rompa sitter det et skjorteerme! (Foto: Ole Martin Nilsen)

På vrangen ser vi at det opprinnelige stoffet har vært lin, og buksa er sydd med en symaskin men helt sikkert hjemmesydd av hjemmevevd stoff. Symaskinen kom ut i vanlige hjem midt på, eller i siste halvdel av 1800-tallet, og det er antakelig fra den tiden denne buksa stammer. (Foto: Ole Martin Nilsen)

Noen av de utallige bøter er av kyber-vevd stoff som er sydd fint på med en »kvinnehånd». (Foto: Ole Martin Nilsen)

Andre bøter er tydelig sydde på med en røffere hånd og det tydelig at her er det om å gjøre å dekke et hull, ikke egentlig å «pynte» på et klesplagg som trenger omsorg. Omfanget av stoffvariasjoner er stort. Biter av busseruller, skjorter, forkle, lerret. (Foto: Ole Martin Nilsen)

- ja til og med litt av en strikketrøye i bomull er med i samlingen. (Foto: Ole Martin Nilsen)

På Maihaugen får vi vite at dette er ei underbukse. Hvem kan hatt denne underbukse? Kan en gjette på at det er en mann? Og en mann uten en kvinne til å stelle klærne for seg? En kan ikke umiddelbart hevde at denne mannen var svært fattig, for på denne tiden var det ingen bruk-og-kast-vaner i ei norsk fjellbygd og å bøte klær var helt naturlig for alle. Likevel kan en tenke at her er det heller ingen overflod.

Karen B